Minner

Kjære Mira. Du kom til oss rett etter nyttår 2000 fra kennel Begora i Maura født 17.11.1999.

Du var ei nydelig jente som straks ble familiens midtpunkt. Du elsket å være på hytta, der fikk du være i ditt rette element. Elsket å ligge i sofaen (tillatt på hytta) eller framfor vedovnen.

Den første utstillingen du deltok på var som junior. Fikk gode kritikker og etter hvert ble vi litt bitt av basillen.

Da du var i 3-4 årsalderen fikk du ei venninne- Raja. Du viste fort hvem som var sjefen og inntok en oppdragerrolle overfor henne. Rangordningen var dermed fastsatt.

Tanken på at du skulle få valpekull meldte seg og dermed ble du dratt med på utstillinger på jakt etter de rette sløyfene.

Etter 3. forsøk på parrring, ble det full klaff. Du ble mor til 5 nøster i mai 2005. Keisersnitt måtte til og det tok en stund før du forsto at du var blitt mor. Etter hvert gikk det seg til og du vernet om de små med stor omsorg.

Du fikk beholde en datter – Lexie – og dere to har hatt stor glede av hverandre i disse årene.

Lexie fikk kull i 2008 og du ble bestemor. Vi beholdt  Bella som fikk fòrvert – Tina – og ble en fast gjest her i huset.

For 6,5 mndr. siden ble du oldemor til 4 tisper. Ei – Chianti – ble igjen her hjemme.  

Selv om du var både stiv og støl, var du leken i hodet ditt og inviterte ofte husets 2- og 4-beinte til lek.  Men sjefen i huset, det var du. Litt sta og egen var du også. Personlighet kalles det.

Utover våren og sommeren ble du verre og verre til beins. Fremdeles ung i hodet, men kroppen ville ikke følge med.  På slutten måtte vi løfte deg inn i bilburet. De få trappetrinnene inn til huset, ble også for tunge å forsere. Du har gått på smertestillende tabletter siden i vinter, men i det siste har det virket som om at de ikke hadde noen særlig virkning.

Avgjørelsen var tung, men nødvendig. Onsdag 10. August tok vi den tunge veien til Lene hos Mo Dyreklinikk. Der tok vi en tårevåt avskjed med deg på “stillerommet”.  Dagen før var dine nærmeste innom og tok farvel med deg. Du ble nesten 12 år.

Kjære, kjære Mira. Vi savner deg dypt, du har gitt oss så mange gode og fine stunder. Vi vil minnes deg med glede og respekt. En stor trøst for oss er at vi har beholdt 3 generasjoner etter deg. Du var jo starten på oppdrettet vårt Artic Golden.

Hvil i fred kjære deg.

Mor og far.

If I could relive yesterday,

Just even for awhile,

I'd wag my tail and kiss you,

Just so I could see you smile.

But, then I fully realized,

That this could never be;

For emptiness and memories

Will take the place of me.

So when tomorrow starts without me, Don't think we're far apart. For every time you think of me,  I'm right there, in your heart.

Klem fra Fosterdattera